Bør og kan foreldrene overvåke barnas bruk av sosiale medier og nettbruk?

Posted by

Det har den siste tiden gått en diskusjon i media om foreldres overvåking av barns bruk av sosiale medier og nettbruk generelt. Diskusjonen startet med at Torkel Brekke skrev kronikk i VG om hvordan han har fått kunnskap om hvordan ungdommer på Oslo vest fester. Guro Skåltveit i Datatilsynet fulgte opp i Personvernbloggen reagerte på at foreldre sjekker ungdommenes lukkede Facebook-profil i skjul. Men er det noe verre å sjekke sine barns profiler på sosiale medier og nettbruk enn å kontrollere hvor barna er om kvelden?

Spørsmålet om balansen mellom foreldrekontroll, som foreldre har et moralsk og lovfestet ansvar for, og barns personvern overfor egne foreldre er vanskelig. Det er gode argumenter på begges sider, og Skåltveit i Datatilsynet har gode argumenter med at tilgang til barns profiler vil gjøre at barna kommuniserer på andre arenaer og mer skjult og at det kan ødelegge tilliten mellom foreldre og barn.

I 2010 meldte NRK at 80 % av alle voksne er Facebook-venn med barna sine, men ved å være “venn” med barnet ditt på sosiale medier betyr bare at du ser det de deler i den tilgjengelige streamen. Det som skjer i lukkede grupper får ikke foreldrene ta del i, så det å være “venn” med barnet ditt kan bli en falsk trygghet for at du har kontroll over hva som skjer. 
Digidag la derfor ut en bloggpost om hvordan man kan få kontroll over barns nettbruk ved å ha kontroll på epostkontoen som benyttes til å registrere seg som bruker på sosiale medier. Skåltveit reagerte på bloggposten med en tweet:

Temaet barn og personvern har vært behandlet i Digidag tidligere, men da foreldres deling av personopplysninger om barn på internett og i sosiale medier. Foreldres tilgang til barns personopplysninger har ikke vært omhandlet tidligere, og det ble heller ikke dekket i bloggposten som er omtalt ovenfor. Dette skal derfor adresseres nå.

Bloggposten var laget for å gi foreldrene mulighet til å ha kontroll på hva barna gjør på sosiale medier. Det er 13 års grense på Facebook, Twitter, Instagram mv., så denne måten kan være grei for å ha kontroll på om barna registrerer seg på sosiale medier mot foreldrenes ønske. Hvorvidt man skal la barna få tilgang før de er 13 år må imidlertid være opp til foreldrene, som diskutert i denne bloggposten.

Men hva med barns personvern. I Skåltveits bloggpost omtales barns personvern grundig, og det er mye riktig om at barns personvern skal vernes. Imidlertid er personvern å verne opplysninger om en person overfor uvedkommende. Det er vanskelig å være uenig i at barn har lik rett til personvern som voksne, men det er også klart at barns rett til vern om sine personopplysninger ikke står like sterkt overfor foreldrene som overfor andre. Foreldrene har omfattende ansvar og plikt til å ivareta sine barns trygghet og oppvekst, og dette ansvaret står sterkere enn barns ideelle rettigheter til vern om sine personopplysninger.

Men dette betyr ikke at foreldre ikke skal respektere sine barns behov og rett til å ha personlig informasjon, og Skåltveit har rett i at man bør være varsom med å gå inn på informasjon om sine barn på sosiale medier osv.

I Skåltveits blogg skriver hun:

Brekke har ikke bare gått inn og snoket på sine egne barns Facebook-profil og deres lukkede kommunikasjon når de har glemt å logge seg av (uten egentlig å se ut til å mistenke at hans egne barn har gjort noe galt). Han skriver også at han har lagret masse av dette, og velger å skrive en kronikk om dette der barna sine venners utsvevende liv henges ut. Er det greit? Vi mener helt klart at målet ikke alltid helliger middelet, og at det her blir tråkket over opptil flere grenser. Det å mistenke utsvevende oppførsel blant ungdommene, og så svare med å gjøre noe så krenkende, er ikke god grobunn for kommunikasjon med egne (eller andres) barn.

Her spør nok Skåltveit om dette er “greit” i moralsk forstand. Det er ikke tvilsomt at foreldre har rett til å gå inn på sine barns PCer mv. for å undersøke hva de foretar seg på internett. Imidlertid skal foreldrene la barna få mer og mer frihet og selvbestemmelsesrett etterhvert som de blir eldre og mer modne, se barnelovens kapittel 5. Tilsvarende som man ønsker å vite om barna er hos en kompis oppe i gaten eller henger på Oslo S, kan man derfor undersøke hva barna egentlig gjør på internett. Internett er ikke forskjellig fra den virkelige verden – kan foreldrene følge etter barna for å se om de virkelig drar til en kompis, så kan man også “følge etter” barna på internett.

Det som Brekke omtalte i sin bloggpost synes å være tilstrekkelig til at man ønsker å følge med på hvordan barna kommuniserer på internett. Han beskriver en ungdomskultur som har gått av sporet (jeg bor selv i dette området, og skal helt klart følge intens med når mine barn kommer i denne alderen), og det er viktig å huske på at tilgangen til barnas profil og informasjon var kun et middel for Brekke til å utføre sine plikter som forelder. I det siste så har også politiet (i Ukeslutt på lørdag) og barnepsykologer oppfordret til at man sjekker barnas Facebook-profiler.

Enkelte har uttalt at det er straffbart å gå inn på sine barns profiler på Facebook (som advokat Olav Sylte), men dette stemmer ikke. Det er ikke forbud i lovgivningen for foreldre å ta seg inn på barnas profiler eller informasjon på PC, nettbrett eller mobiltelefon. Facebook sier selv sier at de ikke kan gi foreldre tilgang til barns konto, men dette gjelder da barn over 13 år, siden det ikke er tillatt å bruke Facebook om man er under 13 år. Etter personopplysningsloven § 11 følger det at personopplysninger som gjelder barn, skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste. Dette er det eneste stedet hvor barn er omhandlet i personopplysningsloven, hvilket er fordi personopplysningsloven gjelder barn på lik linje med voksne. Men det er en forskjell på foreldres behandling av sine barns personopplysninger, siden det er ikke et juridisk klart skille mellom barna og foreldrene før de oppnår mer autonomitet som følge at bestemmelsene i barneloven.

Foreldre vil uansett kunne behandle personopplysninger etter personopplysningsloven § 8 f som sier at personopplysninger kan behandles dersom den som behandler opplysningene (i dette tilfelle foreldrene) kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. Foreldrene skal ivareta barnas ve og vel, som f eks at barna ikke deltar på fester eller utsettes for fremmede på internett, og dette overgår barnas rett til å ha sin internettbruk i fred. Men det går en grense, og etterhvert som barna blir eldre, må foreldrene akseptere at barna må ha sin internettbruk i fred. Foreldrene må også vurdere om det er innenfor deres plikter som foreldre å gå inn på sine barns profiler mv. og om det er tilstrekkelig tungtveiende grunner for å gjøre dette i det enkelte tilfelle. En slik vurdering er nødvendig og fornuftig i det enkelte tilfelle.

Datatilsynet har som oppgave å arbeide for personvern og at personopplysninger ikke misbrukes. Men ved motstridende interesser vil ikke alltid personvernet gå først, hvilket personopplysningsloven § 8 f viser. Det er viktig å huske, selv om Datatilsynet gjør en god jobb i å sette personvern for både voksne og barn på agendaen. Men istedet for å angripe foreldre som ønsker å ha kontroll over hva barna gjør på sosiale medier, kunne Datatilsynet engasjert seg mer i Facebooks og andres bruk av personopplysninger om norske brukere. Her har ikke Datatilsynet vært så aktive, selv om det er mye å ta av problemstillinger og mye å kritisere.

Derfor kan foreldre som ønsker å ta seg inn på barnas profiler, undersøke hva barna gjør på sosiale medier og internett mv. ta det helt med ro. Er det behov for å undersøke hva barna driver med, så er det full anledning til dette rettslig sett. Men man må vurdere dette mot foreldrerollen generelt, og her er det ikke forskjell på det virkelige liv og den digitale hverdagen. Snakk med barnet ditt om hva det gjør på internett. Føler du deg beroliget av det, så er det ikke nødvendig å gjøre mer. Men ønsker du å finne ut av hva som virkelig skjer, bør du gå gjennom enten sammen med barnet ditt eller undersøke selv. Og det er helt greit. 

Leave a Reply