Nyheter

Det hjelper ikke med informasjonsteknologi om man ikke kan utnytte den

Posted by

Forskning.no har en interessant artikkel om boken «How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society» av professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde. Det er liten hjelp i informasjonsteknologi om man ikke kan utnytte den til praktisk bruk. Olsen mener at selv om de aller fleste vet hvordan informasjonsteknologi skal brukes, så vet man ikke hvordan man skal utnytte den.

Olsen definerer digital kompetanse som at man må forstå hvordan man kan utnytte IT, slik at du blir en aktiv «utnytter» av IT istedet for å benytte IT passivt. Å inneha samme kompetanse som alle andre, dvs. du kan surfe på nettet, skrive epost, oppdatere status på Facebook og bruke Word, er ikke å anse som digital kompetanse. Jeg forstår Olsen slik at han anser å ha samme kompetanse som alle andre, som kun å være grunnkrav som alle skal mestre. «Du har ikke kompetanse om du har en kunnskap alle har», sier Olsen til Forskning.no. Du trenger å bruke IT i alle yrker i dag, og for å utnytte IT i tilstrekkelig grad, trenger man kompetanse som går langt ut over grunnkravene (dvs. den felleskompetanse som alle innehar).
   
Olsen mener at det først er nå at vi ser virkningene av teknologi i samfunnet, og bruker epost som eksempel. E-post kom i 1969, men det er første de siste fem–seks årene at posten har merket sterk nedgang i bruken av brev. Så da har det tatt 35–40 år på å få effekten av en ganske enkel teknologi, sier Olsen til Forskning.no.

«I dag bruker vi IT på en altfor konservativ måte. Det holder ikke å gjøre de samme oppgavene med et nytt verktøy, vi må finne smartere måter å gjøre de på.»

– Professor Kai Olsen
Sitatet ovenfor er det vanskelig å være uenig i. Dersom man gjør en gjentagende oppgave på IT mer enn to ganger, er det som regel en smartere måte å gjøre det på som kan spare en for tid og krefter. Det er enorme besparelser for den enkelte ved å gjøre ting smartere, og den aggregerte besparelsen for bedrifter og for samfunnet er enorme.
  
Går egentlig verden fremover dersom informasjonsteknologi i stor grad benyttes til underholdning. Det et noe av dette som Neil Postman omtaler i sin bok «Vi morer oss til døde, som ble gitt ut i 1985, men som er kanskje enda mer aktuell i dag enn da den ble gitt ut mye pga. utviklingen i informasjonsteknologi.
 
Mange ser nok på IT mest til underholdning, mens det «sniker» seg frem anvendelige løsninger i tillegg til sosiale media, nettaviser- og magasiner, video- og musikk-streaming. Det virker også som at man ønsker seg stadig «enklere løsninger», og alt skal være tilpasset mobile løsninger og nettbrett. Enkelte oppgaver passer bra på enklere løsninger, men for eksempelvis et nettbrett vil ikke kunne erstatte PC. Man vil alltid ha behov for å arbeide effektivt og raskt, samt ha nødvendige funksjoner tilgjengelig. Selv det å håndtere epost kan bli begrensende på mobile løsninger: Du klarer å lese epost, arkivere og slette eposter, og til en viss grad besvare epostene, men dersom du skal gi et mer omfattende svar på et mer sammensatt tema, hvor du må gjennomgå dokumenter, sette inn informasjon eventuelt grafikk og innta referanser og linker, så kan det bli en omfattende og frusterende jobb på et nettbrett eller en telefon.

Tilsvarende med notater som tas i møter med nettbrett: Sjeldent tilstrekkelig gode, og jeg har inntrykk at deltakerne bruker mer tid på å finne hvilke taster på touchskjermen som skal trykkes enn å høre på de andre deltakerne. Når man skriver på tastatur, så ser de fleste sjeldent på tastene, mens det er nødvendig på et skjermbasert tastatur. Enklere IT-løsninger er altså bra, men for sitt bruk. For å kunne utnytte IT på en god måte, må man ha tilgang til all nødvendig funksjonalitet, og man må investere i å lære seg verktøyet, funksjonene og hvordan dette kan utnyttes på best mulig måte. Det er ingen enkel vei til å beherske IT som verktøy, som det er å eksempelvis beherske et annet verktøy eller et musikkinstrument. Ved at man får IT-løsninger med større knapper, mindre funksjonalitet og enklere grensesnitt, så lurer man seg selv. 

Hvordan utnytter man så IT bedre? Her er noen innspill: 
  1. Vær nysgjerrig og prøv og feil. Du kan sjelden ødelegge noe, og det er som regel greit å gå tilbake.  
  2. Virker noe tungvint, så er det som regel en enklere løsning. Google problemet, som f eks «hurtigtast outlook sjekk navn» som viser at du trykker CTRL + W for å kontrollere at du har skrevet riktig navn i adressefeltet i Outlook (for de som bruker Outlook 2013 er hurtigtastene CTRL + K).  
  3. Les blogger og artikler om hvordan arbeide enklere og utnytte IT bedre. Du kan f eks starte med denne blogge 🙂 Ellers finner du mye nyttig på f eks PCWorld.no, Lifehacker.com osv.  
  4. Vær mottakelig for tips og råd. Noen trekker ned gardinen når det er snakk om IT. «Nei, jeg har gjort det slik i alle år – jeg bare klikker her, her, her, her, her, her, her og her, så er det fikset (bare jeg blir frist fra musesyken….).  
  5. Våg å integrere IT i livet ditt og stol på IT. Jeg skal innrømme at det har tatt tid å gå over til elektronisk familiekalender hos oss, og få alle dokumenter og bilder skannet og lagret elektronisk, men fantastisk å få gjort det. Nå brukes det liten tid til å lete etter dokumenter, rydde i papirer osv.  
  6. Bruk IT-verktøy. En del IT-verktøy kan virke vanskelige og ikke så enkle å ta i bruk umiddelbart, men investert tid i å lære seg dem er mange ganger spart tid senere. Grunnprogramvaren bør kunnes på fingerspissene, som operativsystemet, Word, Excel, PowerPoint og Outlook. I tillegg bør man lære seg å editere bilder, lage og endre pdf-filer, bruke nettjenester.  
  7. Finn områder som du kan bruke IT eller forbedre med IT. Det er mange områder hvor vi har manuelle jobber som kan forbedres med IT, enten ved programvare, apper eller tilpasning av eksisterende programvare (som Word og Excel). Tenk igjennom hva som kan gjøre livet ditt enklere eller bedre med IT. 
De siste 10 årene har jeg erfart å ha god IT-kompetanse er differensierende, og av barn og unge så vil de som behersker teknologien ha et fortrinn. Dette er sagt mange ganger, men jeg tror det blir enda mer ekstremt fremover: De som ikke behersker teknologien til fingerspissene, vil ha en hemsko som vil bremse dem i utvikling, faglig og karrieremessig. Slipp barna frem til skjermen, men la dem utfordres til å skape og forstå, og ikke kun underholdes.

Boken finnes på Amazon (til en ganske stiv pris) og på Bokkilden – finnes ikke i ebok, men artikkelen får frem en del gode poenger.