Barns personvern på internettet og sosiale medier

Posted by

Barns personvern på internett og sosiale medier er et tema som dessverre blir bare mer og mer aktuelt. Mens amerikanske selskaper viser liten interesse i å verne om brukernes personvern, og foreldre som ikke er klar over risikoen med å dele personopplysninger om seg selv og sine barn, er det stor risiko for at barn blir skadelidende. Men hvilke rettigheter har barn personvernmessig overfor sine egne foreldre?


Temaet barns rett til personvern har kvernet rundt i hodet en stund og denne tweeten inspirerte til en grundigere gjennomgang av temaet:

Jobbintervju om 20 år: – Jeg ser på din mors gamle blogg at du hadde problemer med pottetreningen. Er det noe du fortsatt sliter med? — Elin Emilie (@eemilieeh) January 6, 2014

Foreldre deler gjerne bilder, videoer, fortellinger, intime betroelser (“Alexander elsker å kle seg i kjolene til sin lillesøster. Er det ikke søtt? :-)”) osv. Dette kan være informasjon, bilder og videoer som spenner fra “skrytebilder” til situasjoner hvor barn er ekstremt utsatt, som i omsorgsovertakelsessituasjoner. Om foreldre skal gjøre dette er både et juridisk og et moralsk spørsmål.

Det juridiske først: Forholdet til personvern for barn ble meget godt beskrevet i en offentlig utredning allerede i 2009 (NOU 2009:1 Individ og integritet) hvor det bl.a. står om personvernet til barn og unge:

Moderne informasjonsteknologi og økende registrering av personopplysninger utfordrer personvernet. Det er altså viktig at tiltak som skal beskytte barn og unges personvern utarbeides med tanke på det faktum at barn og unge er i en utviklingsprosess hvor de er i ferd med å utvikle sine fysiske, psykiske og mentale kapasiteter, og derfor trenger særlig beskyttelse. Personopplysninger som legges ut på Internett kan bli liggende lenge og kan påvirke de sosiale relasjonene barnet søker å opprette i lang tid fremover. I tilfeller hvor det er foreldrene eller andre voksne som gjør opplysninger om barnet tilgjengelig for allmennheten, bør de vurdere om dette er bilder barna selv vil at skal være søkbare i overskuelig fremtid. Det er imidlertid minst like viktig at barn og unge selv er klar over dette. Før man publiserer bilder fra helgas fest på nettet, bør man kanskje tenke om dette er noe man vil at en fremtidig arbeidsgiver skal ha tilgang til.

På overordnet plan fastslå FNs barnekonvensjon i artikkel 16:

Intet barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i hans eller hennes privatliv, familie, hjem eller korrespondanse og heller ikke for ulovlige angrep mot hans eller hennes ære eller omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

I tillegg har den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen i artikkel 8 nedfelt individets rett til privatliv – uansett alder, dvs. at dette gjelder også for personer under 18 år. 
Etter personopplysningsloven er reglene noe mer uklare, siden det kreves samtykke som hovedregel for all offentliggjøring av personopplysninger (det er noen unntak fra denne regelen, men det går jeg ikke inn på her) etter personopplysningsloven §§ 8 og 9. Slikt samtykke kan gis av foreldrene, og må være forutsatt gitt når foreldrene selv publiserer informasjon og bilder om barnet. 
“Barn” i denne sammenheng er enhver under 18 år. Personvern er et individs interesse i å kontrollere formidling og bruk av personopplysninger som angår en selv. Elin Emilies eksempel i tweeten ovenfor er således et meget godt eksempel. Personopplysninger er enhver opplysnings som kan spores tilbake til en person. Det vil være det meste, siden man med enkle midler nå kan finne ut om personer er i slekt, bor sammen, har forhold osv. Barn er avhengig av støtte frem til de er modne nok til å ta egne valg, og derfor må foreldre sikre at barna ikke deler informasjon og bilder på internett som de vil angre på senere. Men det er vel så viktig at de voksne ikke deler informasjon, bilder mv. om barna på internett som foreldrene vil angre på senere, og barna vil bli skadelidende for.
Se også Datatilsynets sider om samtykke fra mindreårige, hvor det er også er publisert Datatilsynets og Forbrukerombudets retningslinjer for samtykke fra mindreårlige (pdf). Dessverre er ikke informasjon her spesielt god hva gjelder foreldres publisering om egne barn. Kanskje noe å følge opp for Datatilsynet og/eller Barneombudet?
Også barneloven setter grenser for publisering av informasjon om egne barn, siden foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. Å publisere informasjon og bilder som kan sette barnet i en vanskelig situasjon senere i livet, kan være i strid med barneloven, selv om dette ikke er så praktisk å håndheve. 
Ovennevnte er utgangspunktet juridisk sett: Foreldre har rett til å dele informasjon og bilder av sine barn, men med de grenser som settes i det overordnede regelverk (som den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og FNs barnekonvensjon, som er generelle og ikke gir klare og direkte håndhevbare regler i Norge) til barneloven som gir de ytre rammer, og er også lite inngripende. Det er således få eller ingen regler for dette per i dag. 
Spørsmålet om barns rettigheter på internett har vært kasteball mellom departementer siden 2007. I barnelovutvalget (NOU 2008:9) foreslås det at foreldre i helt spesielle tilfelle bør fratas retten til å publisere om egne barn på internett. Men dette er kun i helt ekstreme tilfelle. I nevnte utredning om Individ og integritet (også kalt Personvernutredningen i NOU 2009:1) så foreslås det at det utredes om samtykke etter personopplysningsloven § 8 (eventuelt § 9) ikke skal utgjøre tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for foreldre til å publisere om sine barn på internett. Det foreslås at dette vurderes i forbindelse med den pågående revisjonen av personopplysningsloven, men i endringene i personopplysningsloven som ble gjort i april 2012 ble det i lovens § 11 tatt inn følgende endring: 

Personopplysninger som gjelder barn skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste.  

Etter lovens forarbeider så tar bestemmelsen “primært sikte på å omfatte de grovere og mer klanderverdige behandlinger av barns personopplysninger”. Bestemmelsen går altså ikke langt, og vil ikke gi spesielle inngrep i foreldres rett til å publisere om sine barn. Det loves at det skal komme mer endringer når EUs personverndirektiv skal implementeres i norsk rett, så man får håpe på bedre regulering da.
  
I mangel av juridiske holdepunkter, må man appellere til folks fornuft (som ikke alltid er like vellykket, men kan være verdt et forsøk), og i denne vurderingen er det noen forhold som bør tas med i betraktning: 
  • Informasjon, bilder og data blir på internett. Det som kommer på internett, blir på internett. Uansett tjeneste (selv Snapchat og andre tjenester som påberoper seg å være midlertidig) vil informasjon kunne bli værende. Du bør derfor legge til grunn at det du legger på internett, vil ikke kunne fjernes. Dette leder over i neste punkt:
     
  • Sensitiviteten av det som deles. At lille Jens har bæsjet seg ned, gir et morsomt blide der og da, men når Jens blir mobbet med det samme bildet på ungdomsskolen noen år senere, er det ikke like morsomt. Det som deles må sees i den verst tenkelige kontekst, for det kan bli realitet. En enkel regel er: Ville du hatt det samme bildet tilgjengelig av deg i samme situasjon i alle livets faser? Dersom du velger å bruke informasjon i en personlig kamp, f eks mot barnevernet eller en eks-ektefelle, så kan det være at du gjør ubotelig skade på barnet ditt og ditt forhold til barnet. Er det verdt det?
      
  • Tilgjengeligheten av det som deles. Legge du informasjon offentlig (slik som fotballfrue.no) eller deler du kun til enkelte. Hvis du deler kun til enkelte, hvor mye stoler du på at disse ikke videredeler til andre? Hvilke tjenester du bruker har betydning for hvor lett tilgjengelig f eks et bilde er: Twitter deles ting raskt og enkelt, Facebook avhenger av hvilken personvernpolicy de har denne uken, Instagram er mer lukket (foreløpig – inntil eieren Facebook skal tjene penger på tjenesten) osv. Som nevnt ovenfor: Dersom du deler noe, kan du ikke udele det igjen. Vet du også hvor du deler? Det finnes applikasjoner (som f eks “I have kids” på Facebook) som deler uten at du vet hvor informasjonen deles. 
Så før du deler noe om barnet ditt, tenk – ikke bare selv, men også på vegne av barnet ditt! Er du i tvil, så er det beste å ikke dele. Jon Wessel-Aas’ gode kontrollspørsmål for publisering på internett kan også med fordel benyttes, men da med barnets beste i tankene.

Leave a Reply