Posted by For gamere og designere er 200 megabyte bredbåndslinje toppen av lykke. Oppnår de 100 på mobilen smiler de fra øre til øre. Men smilet ville nok stivnet hvis de møtte en av forskerne som til daglig bruker en 60GB linje.
De kaller det Worldwide LHC Computing Grid (WLCG), og det leverer lynrask overføring til tolv tusen fysikere som befinner seg på ulike steder på jordkloden. Forskerne har tilgang til 88 petabyte data. Det er 88 millioner gigabyte, noe som tilsvarer rundt 22 millioner HD-filmer.
Lysets hastighet
De fleste har hørt at man i CERN i Sveits sender partikler rundt i ring for så å la de kollidere nærmere lysets hastighet. Årsaken til at forskerne gjør det er håpet om å finne såkalt mørk materie, og kanskje løse noen av fysikkens største mysterier, og åpne opp en ny æra for menneskelige teknologiske fremskritt.
Ikke bare kan svarene fra LHC (Large Hadron Collider) kunne knuse fysikkens hellige gral som sier at lyset er det absolutt raskeste, men svarene vil mest sannsynlig føre til at menneskeheten kan reise raskere til andre steder i universet, noe som til syvende og sist vil være avgjørende for fremtidig eksistens.
Enorm datakraft
Solen vil før eller siden spise opp jorden, og søken etter andre beboelige planeter er et kappløp med tiden, der dataene fra LHC eksperimentet kan vise seg å være av avgjørende betydning. Problemet er at forskerne i CERN som er ansvarlige for LHC-prosjektet verken har tid eller penger til å gå gjennom den store mengden av data.
Omfanget og kompleksiteten til data fra LHC er uten sidestykke. Disse dataene må lagres, enkelt hentes og analyseres av forskere over hele verden. Dette krever massive lagringsanlegg, globalt nettverk, enorm datakraft og selvfølgelig finansiering.
Lynraskt internett
Ryktene har lenge har svirret på steder som kasvuvipu.fi om at det eksisterer et slags superraskt hemmelig internett på siden av det internett vi alle benytter til daglig, og WLCG er kanskje superraskt, men dessverre ikke så spennende. Operativsystem og innhold ville fått de fleste av oss til å sovne.
Mer enn tolv tusen LHC-fysikere på tvers av de fire hoved eksperimentene – ALICE, ATLAS, CMS og LHCb har tilgang til og analyserer data i sanntid. Alle fysikerne må logge seg på akkurat slik du gjør det hjemme i stuen, med brukernavn og passord, som sjekker legitimasjonen før den gir forskeren tilgang til ressursene. Forskjellen er bare at mens du i beste fall kan håpe på to hundre megabyte fart, kan forskerne nærmest rafte i en elv av hastighet som overgår seksti tusen megabyte i sekundet.
Fremtiden er her nå
Forskerne planlegger å øke hastigheten i perioden 2021-2023 under den såkalte LHC Run 3. Da mener de at de skal kunne klare en overføringshastighet på 300 000 megabyte i sekundet. Det er det samme som 300GB linje. Planene er allerede klare for LHC-run 4 i perioden 2026-2029, der farten ventes ytterligere skrudd opp.
Fordi datamaskinene ikke holder tritt med farten må forskerne redusere mengden data, ved å bruke mer kunstig intelligens i filtrering og valg av data så tidlig som mulig i prosessen.
Uansett er det liten tvil om at forskerne som behandler data fra det store kollisjons-eksperimentet i Sveits snart vil surfe på en linje som ikke lenger måles i Gigabyte, men i Petabyte!